A Moment of Silence

1 PRIMAERT FOTO A Moment of Silence PRINT 300dpi CMYK Foto Marina Popovic

A Moment of Silence

Av Hestnes/Popović (DK/NO)

22. november kl 19:00 +2 til
Et skråblikk på lengselens og nostalgiens vesen

Visninger

  • Fredag 22. november, 19:00

    Sal 2

    Billett

  • Lørdag 23. november, 19:00

    Sal 2

    Billett

  • Søndag 24. november, 19:00

    Sal 2

    Billett

Pris

220/100

Varighet

Mer info kommer

Medvirkende

Konsept / idé / tekst / rom: Hestnes / Popović
Lys: Ingrid Skanke Høsøien
Musikalsk ansvarlig: Lasse Aagaard
Utøvere: Mer info kommer
Produsent: Hestnes / Popović, Andrea Skotland
Co-produsent: HAUT, Teaterhuset Avant Garden / Rosendal Teater
Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde, Statens Kunstfond Danmark, Dramatikkens Hus
Produsent og dramaturg Andrea Skotland
+ vis alt

Vårt indre liv er i aller høyeste grad politisk, og duoen bak denne forestillingen undersøker hvordan.

Språk: Engelsk, dansk og norsk

I A MOMENT OF SILENCE undersøker Hestnes/Popović selve følelsen av tilhørighet, til et sted, til et folk og til et øyeblikk. Som flokk er vi i et stadig spenningsfelt mellom makten til å huske og begjæret etter å glemme, og med dette sitter vi på et ansvar over hva vi gir fra oss.

Hestnes/Popović er en scenekunstduo bestående av den danske scenografen og billedkunstneren Freya Sif Hestnes og den trøndersk-bosniske skuespilleren Marina Popović. Tidligere, som i forestillingen THERE IS A NOISE, har duoen utforsket personlige minner og hvordan disse fordrer tilhørighet, eller mangel på det samme. Samarbeidet utgår fra en felles interesse for dokumentarisme i møte med sanselighet, og et gjennomgående spørsmål er hvilke narrativ som får ta del i den kollektive historiefortellingen og hvorfor.

Gjennom et skråblikk på nostalgiens vesen og lengselen etter det som har vært, og vil komme, er A MOMENT OF SILENCE en konfrontasjon med vår forståelse av trygghet og tilhørighet. Hvordan skapes fellesskap og hva skjer i oss når den samme kollektive tryggheten ekskluderes eller forsvinner? Hvordan kan vi sammen forholde oss til det tomrommet som da oppstår?