Isbjørnpappaen

Is

Isbjørnpappaen

Av Katja Brita Lindeberg (NO)

Nær, universell og sterk

Visninger

  • Ingen forestillinger funnet
  • Pris

    220/100

    Varighet

    70 min

    Medvirkende

    Manus Katja Brita Lindeberg
    Skuespiller Katja Brita Lindeberg
    Regi Kjersti Haugen
    Scenograf Sissel Romme
    Komponist Toni Martin Dobrzanski
    Lysdesigner Ingrid Slanke Høsøien
    Produsent/inspisient Emily Fischbeck Luthentun
    Videoarbeid Sissel Romme
    Videomateriale av Alex Hinchcliffe, Barbro Lindeberg og Sissel Romme
    Produsert av Katja Brita Lindeberg Produksjoner
    Co-produsent Rosendal Teater
    Samarbeidspartner Turnéteatret i Trøndelag
    Støttet av Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde, Fritt ord, Trøndelag fylke og Trondheim kommune, Fond for utøvende kunstnere, Spenn.no, Fond for frilansere, Dramatikkens hus
    + vis alt

    En dypt personlig historie om et far-datter-forhold, som samtidig berører det vi alle møter som mennesker: Hvorfor er nære relasjoner så vanskelig?

    Som mennesker står vi i en rekke av de som kom før oss, likevel er vi alene. Hvordan kan – og skal – vi forstå oss selv i lys av det vi har fått med oss? Hvorfor er nære relasjoner så vanskelig, når det å få dem til er så viktig?

    ”Jeg elsker deg pappa,” sier jeg.

    Han ler. ”Det der forstår jeg ikke!” svarer han.

    ”Bare for den du er!”

    ”Katja, jeg tror sånn helt ærlig at jeg aldri har forstått at noen har elsket meg. Hele livet mitt.”

    Lindeberg tar i dette stykket tak i sin egen ensomhet i møte med sin far. En far som har jobbet som teaterarbeider og teaterforsker hele livet, som har skrevet om og forsket på samhandling i teateret. Men han – som er brennende opptatt av å møte mennesker fullt og helt fra en scene – har selv ingen nære venner.

    Isbjørnen er et av verdens farligste, mest kompromissløse og samtidig mest sårbare dyr. Den bor mutters alene i isødet. Isbjørnhannen kan finne på å spise barna sine. Så hva gjør man når man har en pappa som er som en isbjørn? Og hvordan unngå å gå i samme spor, når man som voksen kjenner ser seg selv i ham? Kan vi leve alene, eller blir vi først til sammen med andre?

    Lindeberg bruker i denne vakre og sterke forestillingen isbjørnlivet som bilde på sin egen ensomhet, på farens liv og sin egen vei som isbjørndatter. Hun undersøker ensomheten i et øde landskap, hvor det nærmeste er det mest krevende. Forestillingen er en kjærlighetserklæring til isbjørnpappaer, men også et oppgjør med en av menneskets største redsler; å bli isolert og fratatt mulighet til kjærlighet og tilhørighet.

    B 04449 1

    B 04553

    B 04650

    B 04746

    B 04833