Isbjørnpappaen

Is

Isbjørnpappaen

Av Katja Brita Lindeberg (NO)

23. oktober kl 19:00 +3 til
Nær, universell og sterk

Visninger

  • Onsdag 23. oktober, 19:00

    Sal 2

    Billett

  • Torsdag 24. oktober, 19:00

    Sal 2

    Billett

  • Lørdag 26. oktober, 19:00

    Sal 2

    Billett

  • Søndag 27. oktober, 15:00

    Sal 2

    Billett

Pris

220/100

Varighet

70 min

Medvirkende

Manus Katja Brita Lindeberg
Skuespiller Katja Brita Lindeberg
Scenograf Sissel Romme
Komponist Toni Martin Dobrzanski
Lysdesigner Ingrid Slanke Høsøien
Produsent/inspisient Emily Fischbeck Luthentun
Videoarbeid Sissel Romme
Videomateriale av Alex Hinchcliffe, Barbro Lindeberg og Sissel Romme
Videoteknisk bistand Jan Willy Aune
Produsert av Katja Brita Lindeberg Produksjoner
Co-produsent Rosendal Teater
Samarbeidspartner Turnéteatret i Trøndelag
Støttet av Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde, Fritt ord, Trøndelag fylke og Trondheim kommune, Fond for utøvende kunstnere, Spenn.no, Fond for frilansere, Dramatikkens hus
+ vis alt

En dypt personlig historie om et far-datter-forhold, som samtidig berører det vi alle møter som mennesker: Hvorfor er nære relasjoner så vanskelig?

Som mennesker står vi i en rekke av de som kom før oss, likevel er vi alene. Hvordan kan – og skal – vi forstå oss selv i lys av det vi har fått med oss? Hvorfor er nære relasjoner så vanskelig, når det å få dem til er så viktig?

”Jeg elsker deg pappa,” sier jeg.

Han ler. ”Det der forstår jeg ikke!” svarer han.

”Bare for den du er!”

”Katja, jeg tror sånn helt ærlig at jeg aldri har forstått at noen har elsket meg. Hele livet mitt.”

Lindeberg tar i dette stykket tak i sin egen ensomhet i møte med sin far. En far som har jobbet som teaterarbeider og teaterforsker hele livet, som har skrevet om og forsket på samhandling i teateret. Men han – som er brennende opptatt av å møte mennesker fullt og helt fra en scene – har selv ingen nære venner.

Isbjørnen er et av verdens farligste, mest kompromissløse og samtidig mest sårbare dyr. Den bor mutters alene i isødet. Isbjørnhannen kan finne på å spise barna sine. Så hva gjør man når man har en pappa som er som en isbjørn? Og hvordan unngå å gå i samme spor, når man som voksen kjenner ser seg selv i ham? Kan vi leve alene, eller blir vi først til sammen med andre?

Lindeberg bruker i denne vakre og sterke forestillingen isbjørnlivet som bilde på sin egen ensomhet, på farens liv og sin egen vei som isbjørndatter. Hun undersøker ensomheten i et øde landskap, hvor det nærmeste er det mest krevende. Forestillingen er en kjærlighetserklæring til isbjørnpappaer, men også et oppgjør med en av menneskets største redsler; å bli isolert og fratatt mulighet til kjærlighet og tilhørighet.

B 04449 1

B 04553

B 04650

B 04746

B 04833