Mumiebrun

Mumiebrun

Mumiebrun

Av Susie Wang (NO)

Visninger

  • Ingen forestillinger funnet
  • Pris

    220/100

    Varighet

    80 min

    Medvirkende

    Konsept: Susie Wang (Trine Falch, Martin Langlie, Mona Solhaug, Bo Krister Wallström)
    Tekst/regi: Trine Falch
    Lyd/musikk: Martin Langlie
    Lys: Philip Isaksen
    Scenografi: Bo Krister Wallström
    SFX: Fanney Antonsdottir
    Foto: Alette Schei Rørvik
    På scenen: Mona Solhaug (museumsvakten), Julie Solberg (Margit), Kim Atle Hansen (Frank). Fanney Antonsdottir, Martin Langlie, Bo Krister Wallström, Phillip Isaksen (museumsgjester)
    Støttet av: Norsk Kulturråd, Dramatikkens Hus, Fond for Lyd og Bilde, Fond for Utøvende Kunstnere og UD/Danse og Teatersentrum
    + vis alt

    I denne forestillingen, som vant Kritikerprisen i 2019, inviteres publikum inn i et museum over menneskenaturen.

    Margit står i museet og ser tilbake på ting idet fortida angriper. – Au, sier Margit. – Hva var det jeg sa? sier museumsvakten.

    Med kvinnekroppen som utgravningsfelt bedriver Susie Wang en motsatt arkeologi, der fortida finner mennesket og trekker henne ned.

    Publikum ser inn i et museum der abstrakte gjenstander fra fortiden og/eller verdensrommet står utstilt. Museumsvakten advarer mot et meget gammelt og meget dypt hull i gulvet. Når vakten ikke er tilstede, går hullet til angrep og handlingen tar en dramatisk vending.

    Mumiebrun er den andre i Susie Wangs horrortrilogi om menneskenaturen, som også innbefatter The Hum (2017) og
    Burnt Toast (2019).

    Susie Wang har i løpet av kort tid etablert seg som et av Norges mest markante teaterkompanier. To av medlemmene tilhørte kunstnerkollektivet Baktruppen, som i sin tid herjet hemningsløst med teaterkonvensjoner og -tradisjoner i den performance-orienterte scenekunsten. Nå, med Susie Wang, har de fjernet seg fra dette opphavet og tatt en dramatisk vending der de lager forestillende teater med flid i alle ledd. Eller som de selv sier: «Susie Wang er oppvokst med knust verdensbilde, men i stedet for å reflektere verden i fragmenter, har vi begynt å plukke opp bitene og sette dem sammen til teatrale forløp.»