Inkludering og tilgang har ingen sluttstrek. Det er ikke noe som kan erklæres som ferdig eller løst én gang for alle. Det er en praksis som endrer seg i takt med at våre lokalsamfunn endrer seg, nye stemmer kommer til, og ulike former for tilgjengelighet blir synlige. Det er også en kreativ ressurs som gir nye måter å tenke, samarbeide, utforme og forestille seg på.

Denne publikasjonen gir innsikt i rammeverket vi arbeider med ved Rosendal Teater. Det bygger på Battersea Arts Centre sitt «Relaxed Venue»-rammeverk, utviklet i samarbeid med Jess Thom og Tourette’s Hero, samt kunnskap fra mange kunstorganisasjoner, kunstnere, praktikere og tenkere som har utvidet vår forståelse av hva et inkluderende miljø kan være.

For Rosendal Teater gir, det vi har kalt, «avslappa» rammeverket en tydelig agenda. Det ber oss være oppmerksomme på og ta tak i de mange barrierene folk møter på grunn av systemer som diskriminerer basert på bakgrunn, funksjonsnedsettelse, legning, inntekt og alder.

I denne publikasjonen forstås funksjonshemming som en interaksjon mellom menneskers kropper, sinn og sanseopplevelser og de omgivelser, systemer og holdninger som omgir dem. En person kan ha en funksjonsnedsettelse eller tilstand, men det blir hemmende når barrierer begrenser deltakelse. Når disse barrierene reduseres eller fjernes, kan folk delta mer fullstendig.

Denne veiledningen er ikke fullstendig, og den er heller ikke noe som skal «fullføres». Den er ment som et verktøy for refleksjon, samtaler og beslutninger som gjør det mulig for flere å delta.

Avslappa tilnærminger minner oss om at tilgjengelighet må være en iboende praksis, ikke et tillegg. Det må være en grunnleggende del av hvordan vi skaper, arrangerer og deltar. De minner oss om at folk opplever rom forskjellig, og at dette mangfoldet bør oppmuntres, ikke fjernes.

Hver seksjon i denne publikasjonen beskriver forhold som kan gjøre det mulig og trygt for flere å komme og delta med selvtillit. Noen av disse forholdene er enkle å innføre. Andre krever langsiktige strukturelle endringer. Alle er avhengige av vilje til å lytte, tilpasse seg og fortsette å lære.

Det finnes en rød tråd gjennom alle de seks fokusområdene: Inkludering består av mange små beslutninger som tas hver dag. Ingen enkelt beslutning er nok, men sammen former de miljøer der flere kan føle seg velkomne, trygge og avslappede. Ved å være oppmerksom på disse beslutningene og ved å være åpne for endring, tar vi skritt mot et kunstlandskap som gjenspeiler bredden og kompleksiteten til menneskene det ønsker å involvere.

STRUKTURELL

Strukturer former hva som er mulig i en organisasjon. Retningslinjer, arbeidsflyt, ledelsesmodeller og kommunikasjonskultur avgjør stille hvem som kan komme inn, hvem som kan bli, og hvem som kan trives. Å forestille seg en organisasjon uten hemmende strukturelle barrierer lar oss se for oss hvordan delt ansvar, tydelighet og reell inkludering kan se ut.

Hva om alle hemmende og diskriminerende strukturelle barrierer ble fjernet?

Vi blir aldri helt ferdige, men gjennomtenkt organisering og tydelige systemer, fra retningslinjer og bemanning til arbeidsflyt og kommunikasjon, kan bidra til at alle føler seg ønsket, inkludert og i stand til å delta fullt ut.

Ledelse og beslutningstaking

Det ville være ledelse som tar hensyn til tilgjengelighet og inkludering i alle beslutninger.

Det ville være tydelige roller og ansvar for å sikre tilgjengelighet på tvers av avdelinger.

Det ville være regelmessige gjennomganger av retningslinjer og praksis for å finne barrierer og gjøre forbedringer.

Det ville være åpne kanaler for tilbakemeldinger fra publikum, kunstnere og ansatte om tilgjengelighet og inkludering.

Styre og styring

Det ville være et styre som er forpliktet til arbeid med inkludering og tilgjengelighet.

Det ville være mangfoldig representasjon som gjenspeiler ulike bakgrunner og erfaringer.

Det ville være løpende vurderinger av styringspraksis for å støtte en inkluderende kultur.

Ansettelser og rekruttering

Det ville være inkluderende ansettelsespraksiser som sikrer rettferdige muligheter for ansatte og ledere.

Det ville være stillingsannonser og søknadsprosesser som er tilgjengelige. Stillinger annonseres på en inkluderende måte, og kandidater med relevant erfaring vurderes alltid.

Det ville være støtte til kandidater med funksjonsnedsettelser eller behov for tilrettelegging gjennom hele rekrutteringsprosessen.

Det ville være åpenhet om utvelgelseskriterier og tilbakemelding til søkere.

Bemanning og opplæring

Det ville være kontinuerlig opplæring til alle ansatte om inkludering, tilgjengelighet og arbeid med publikum og kunstnere med ulike behov.

Det ville være tydelig veiledning om hvordan man støtter mennesker med ulike behov, uten antakelser.

Det det ville være en kultur der spørsmål om tilgjengelighet ønskes velkommen og følges opp.

Det ville være tilstrekkelig bemanning til å gi støtte når det trengs.

Programmering og planlegging

Det ville være tidlig vurdering av tilgjengelighet når arrangementer, forestillinger og workshops planlegges.

Det ville være fleksibilitet i planlegging og programmering for å imøtekomme ulike behov og preferanser.

Det ville være beredskapsplaner dersom endringer er nødvendig for å gjøre arrangementer mer tilgjengelige.

Det ville være evalueringer for å lære av hvert arrangement og kontinuerlig forbedre tilgjengeligheten.

Kommunikasjon og retningslinjer

Det ville være tydelige, tilgjengelige retningslinjer for inkludering, billettkjøp og deltakelse.

Det ville være enkle måter for publikum og kunstnere å be om tilpasninger eller støtte for å bedre tilgjengeligheten.

Det ville være kommunisert åpent om hvilke tilgjengelighetstiltak som finnes og hvilke begrensninger som gjelder.

Det ville være enkelt og konsekvent språk i all intern og ekstern kommunikasjon.

Evaluering og kontinuerlig forbedring

Det ville være regelmessige revisjoner av strukturelle retningslinjer, arbeidsflyt og praksis.

Det ville være mekanismer for å samle tilbakemeldinger fra ansatte, publikum og kunstnere om hva som fungerer og hva som kan forbedres.
Det ville være tydelig rapportering og ansvarlighet for å sikre at endringer gjennomføres og opprettholdes.

FYSISK

Det fysiske rommet er ofte den første invitasjonen, eller den første barrieren. Hver inngang, korridor, stol og sansemarkør kan enten åpne en vei eller stenge den. Å forestille seg et sted der det fysiske miljøet støtter flere ulike kropper og måter å bevege seg på, gir oss mulighet til å tenke nytt om hvordan rommet kan føles: roligere, tydeligere, mer mulig.

Hva om alle hemmende og diskriminerende fysiske barrierer ble fjernet?

Ikke alle barrierer kan fjernes, men svært mange kan. Gjennomtenkt vurdering av hvert rom – inkludert innganger, sittegrupper, foajeer og artistgarderober – kan sikre at mange føler seg invitert, trygge, inkludert og komfortable uansett hvor de er.

Innganger og ankomst
Det ville være trinnfri tilgang ved hovedinngangen, uten trapper eller tunge manuelle dører uten automatiske åpnefunksjoner.

Det ville være tydelig skilting med god kontrast og veivisning (inkludert punktskrift) som hjelper alle med å orientere seg ved ankomst.

Det ville være jevn belysning som ikke er for sterk eller flimrende, siden både gjenskinn og mørke kan være forvirrende.

Det ville være en akustikk som er behagelig, med redusert ekko og bakgrunnsstøy.

Det ville være alternativer til å vente i lange køer eller trange foajeer, som stille venteområder eller prioritert inngang ved behov.

Bevegelse og navigasjon
Det ville være brede, ryddige korridorer og døråpninger slik at personer med mobilitetshjelpemidler enkelt kan bevege seg.

Det ville være gulvflater som er jevne, sklisikre og ikke overdreven blanke.

Det ville være tydelig skilting til toaletter, utganger og rolige områder for å støtte selvstendighet og muligheten for å orientere seg.

Det ville være en fungerende heis som er lett å finne og kan romme rullestoler eller mobilitetsutstyr.

Sitteplasser og scenerom
Det ville være fleksible sittealternativer slik at rullestolbrukere og ledsagere kan sitte sammen, og sitteplasser kan omkonfigureres.

Det ville være ganger som er brede nok for enkel bevegelse og har plass til personer som kan trenge å forlate salen under forestillingen.

Det ville være et dedikert stille- eller avslapningsområde nær scenerommet.

Det ville være behagelig temperatur og ventilasjon i hele bygningen.

Toaletter og garderober
Det ville være fullt tilgjengelige toaletter nær hovedområdene, med tilgjengelige vasker, såpe- og papirdispensere, og håndtak.

Det ville være kjønnsnøytrale toalettalternativer for å sikre at alle føler seg velkomne og trygge.

Det ville være tilgjengelige stellefasiliteter for voksne og barn, som er disponible for ansatte, kunstnere og publikum.

Sensorisk miljø
Det ville være overvåkning av lydnivåer og muligheter til å justere dem slik at de ikke er overveldende eller uforutsigbare.

Det ville være minimalt eller ingen sterke lukter fra rengjøringsmidler, røykeffekter eller mat.

Det ville være minimalt eller ingen visuell støy, med enkel og rolig skilting, skjermer og dekorasjoner.

Sikkerhet og beredskap
Det ville være tilgjengelige evakueringsruter som kan brukes trygt av alle, inkludert rullestolbrukere.

Det ville være både visuelle og auditive alarmsystemer for å sikre at alle blir varslet ved nødsituasjoner.

Kontinuerlig vurdering og informasjon
Det ville være løpende vurderinger av det fysiske miljøet, med tydelig og tilgjengelig informasjon om hvilke tilgjengelighetstiltak som er på plass og hvilke barrierer som gjenstår.

DIGITAL

Den digitale opplevelsen skjer ofte lenge før noen ankommer et sted. Et nettsted, et bookingsystem eller et kort innlegg i sosiale medier kan berolige, klargjøre, invitere – eller utilsiktet ekskludere. Å forestille seg digital og trykt kommunikasjon som fungerer for flere mennesker gir oss mulighet til å tenke nytt om hvordan informasjon kan føles rolig, pålitelig og brukervennlig.

Hva om nettsteder, sosiale medier og trykksaker var for alle?

De vil aldri være for absolutt alle, men mye kan gjøres for å skape klarhet, tilgjengelighet og trygghet på alle digitale og trykte kontaktpunkter: hver melding, billett, innlegg og utskrift. Slik ville flere mennesker føler seg informert, velkomne og trygge.

Nettsteder og nettbasert informasjon
Det ville være nettsteder som utformes med tilgjengelighet i tankene, kompatible med skjermlesere, tastaturnavigasjon og teksting.

Det ville være klart språk, bruk av god kontrast og lesbare skrifttyper som minimerer anstrengelse og usikkerhet.

Det ville være forklaringer på hva en avslappa forestilling innebærer, hvem den er for, og hvilke tilpasninger som gjøres.

Det ville være detaljert informasjon om tilgjengelighet, inkludert ferdselsårer, toaletter og stille områder, lett å finne og stole på.

Det ville være bilder og korte videoer som viser hva man kan forvente ved ankomst og når man beveger seg gjennom lokalet.

Booking og billettkjøp
Det ville være en bestillingsprosess som fungerer for ulike behov, enten på nett, via telefon eller personlig.

Det ville være ledsagerbilletter tilgjengelig uten unødvendige skjemaer eller dokumentasjon.

Det ville være mulig å velge seter eller be om spesifikke ordninger som tilgang til midtgang, rullestolplasser eller seter nær utganger.

Det ville være enkle beskjeder som forklarer folk akkurat det de trenger å vite og hva som skjer videre.

Kommunikasjon digitalt og på sosiale medier
Det ville være informasjon før forestillingen som deles i tilgjengelige formater, som ren tekst, stor skrift eller lyd.

Det ville være beskrivelser som forteller hva man kan forvente: lys, lyd, varighet og innholdsadvarsler.

Det ville være videoer med teksting eller undertekster, og lydmateriale som har transkripsjoner.

Det ville være innlegg på sosiale medier som har alt-tekst og tydelige, lesbare oppsett, slik at informasjonen når flere.

Det ville være en tone som føles rolig og åpen.

Det ville være trykksaker som bruke klare skrifttyper, sterk kontrast og ryddig layout.

Det ville være lettleste guider og brosjyrer i klarspråk.

Det ville være kart, brosjyrer og skilting som hjelper folk med å orientere seg trygt.

Det ville være stor skrift eller alternative versjoner tilgjengelig på forespørsel, uten komplikasjoner.

Det ville være et design som verdsetter tydelighet fremfor dekor, slik at invitasjonen er synlig for flere.

Digitale brukergrensesnitt på stedet
Det ville være infoskjermer og innsjekkingssystemer plassert i tilgjengelig høyde som kunne brukes fra ulike posisjoner.

Det ville være skjermer som er rolige, uten blinking, med enkle oppsett og jevn rytme.

Det ville være tydelig visuell og taktil tilbakemelding når folk bruker berøringsskjermer eller informasjonsskranker.

Personvern og komfort
Det ville være respekt for personvernet, uten unødvendig datainnsamling eller kompliserte skjemaer.

Det ville være prosesser for registrering eller tilbakemeldinger som er korte og enkle.

Det ville være åpenhet om hvordan persondata brukes og lagres.

FELLESSKAP

Inkludering skjer ikke bare inne i bygningen. Det skjer i relasjoner, nettverk og samarbeid. Å forestille seg et fellesskap der folk føler seg ønsket, velkomne og verdsatt åpner muligheter for deltakelse som strekker seg langt utover det å være publikum.

Hva om alle kunne delta og føle seg velkomne, støttet og inkludert?

Det vil aldri være mulig å inkludere absolutt alle, men gjennomtenkt engasjement, samarbeid og kommunikasjon kan skape betingelser for at mange ulike mennesker kan bidra.

Samarbeid og nettverk
Det ville være aktivt samarbeid med lokale organisasjoner, støttenettverk og interessegrupper.

Det ville være samarbeid med kunstnere og lokalsamfunn som har en levd erfaring med tilgjengelighetsbehov.

Det ville være mekanismer for å skape og kuratere sammen, og dialog for å sikre at programmering inkluderer ulike perspektiver.

Publikumsengasjement
Det ville være åpne og tydelige kanaler for publikum til å gi tilbakemeldinger og bidra med ideer.

Det ville være muligheter for publikum til å delta utover det å se forestillinger, som for eksempel workshops, diskusjoner eller rådgivende roller.

Det ville være strategier for å nå et mangfold av mennesker, og inkludert dem som vanligvis ikke deltar.

Kunstnerstøtte og samarbeid
Det ville være tilgjengelige prosesser for kunstnere og organisasjoner til å engasjere seg i teateret for eksempler gjennom å foreslå prosjekter, søke om residensopphold, eller utforme deler av programmet.

Det ville være skreddersydd støtte for kunstnere med tilgjengelighetsbehov, inkludert tilgjengelighetsridere, kombinert med tekniske, økonomiske og kreative verktøy.

Det ville være muligheter for mentorordninger, kompetansedeling og samarbeid mellom kunstnere med ulike bakgrunner og erfaringer.

Kommunikasjon i fellesskap
Det ville være regelmessige oppdateringer og kommunikasjon som er inkluderende, tilgjengelig og imøtekommende.

Det ville være en åpenhet for å være i dialog om hvordan avgjørelser blir tatt.

Det ville være feiring av bidrag og anerkjennelse av ulike stemmer.

Evaluering og refleksjon
Det ville være regelmessig gjennomgang av strategier for fellesskapsengasjement for å identifisere hva som fungerer og hva som kan forbedres.

Det ville være mekanismer for å samle tilbakemeldinger fra publikum, kunstnere og samarbeidspartnere.

Det ville være tydelig rapportering og ansvarlighet for å sikre at fellesskapsinitiativer opprettholdes og utvikles.

EMOSJONELL

I enhver organisasjon finnes det også et emosjonelt rom, noen ganger synlig og andre ganger usagt. Hvordan et sted føles påvirker hvem som blir, hvem som slapper av, hvem som kan konsentrere seg, og hvem som føler at de hører til. Å forestille seg en atmosfære som er utformet for å støtte emosjonell trygghet, hjelper oss å forstå inkludering som noe levd, ikke bare planlagt.

Hva om alle i rommet følte seg trygge, oppmuntret og i stand til å nyte opplevelsen?

Det vil aldri være mulig å fjerne stress eller angst helt for alle, men ved å være oppmerksom på å skape et oppmuntrende emosjonelt miljø kan vi hjelpe mange ulike mennesker til å føle seg mer velkomne, trygge og komfortable.

Atmosfære og komfort
Det ville være ansatte som er opplært til å håndtere emosjonelle behov og gi støtte der det er nødvendig.

Det ville være stille rom eller avslapningsområder adskilt fra travle og støyende publikumsområder.

Det ville være tydelig kommunikasjon og veiledning som reduserer usikkerhet eller stress.

Det ville være akseptabelt og trygt å forlate og komme tilbake i rommet arrangementer holdes.

Det ville være støtte for å håndtere overstimulering fra lyd, lys eller folkemengder.

Komfort for publikum, kunstnere og ansatte
Det ville være oppmuntring til positive sosiale interaksjoner og gjensidig støtte.

Det ville være fleksible ordninger for å imøtekomme individuelle behov og preferanser.

Det ville være skilting og visuelle tegn som er rolige og imøtekommende, slik at alle kan orientere seg og navigere trygt.

Det ville være tatt hensyn til pauser eller muligheter for å trekke seg tilbake under lengre forestillinger eller arrangementer.

Det ville være aksept for at feil og misforståelser kan oppstå, og et trygt psykologisk miljø hvor ansatte, kunstnere og publikum ikke dømmes.

Det ville være hensyn tatt til arbeidsbelastning og emosjonell støtte for ansatte og kunstnere, slik at komfort prioriteres sammen med publikumsopplevelsen.

Tilbakemelding og refleksjon
Det ville være kanaler for publikum, kunstnere og ansatte til å dele emosjonelle erfaringer eller bekymringer.

Det ville være respons på tilbakemeldinger, hvor justeringer gjøres der det er mulig for å forbedre komfort og inkludering.

Det ville være kontinuerlig refleksjon og evaluering av hvordan det emosjonelle miljøet tar vare på alle.

KUNSTNERISK

Kunstnerisk praksis er hvor fantasi, eksperimentering og omsorg møtes. Det er også der inkludering kan bli kreativ, utstrakt og transformativ. Å tenke på hvordan kunstneriske prosesser i seg selv kan ønske flere velkommen, åpner for en annen type samtale: en som behandler tilgjengelighet som en mulighet, ikke en begrensning.

Hva om kunstnerisk arbeid, prosesser og estetikk ble formet med inkludering i sentrum?

Vi vil aldri nå et punkt der hvert kunstneriske verk er tilgjengelig for alle, og kunstnerisk uttrykk bør heller ikke reduseres til sjekklister. Men gjennomtenkte kunstneriske prosesser, rom for å eksperimentere og en åpenhet for ulike former for erfaring kan bidra til å skape verk som flere kan gå inn i, relatere til og bli berørt av.

Kreativ visjon og intensjon
Det ville være kunstneriske visjoner som tar hensyn til tilgjengelighet og inkludering fra de tidligste stadiene av utviklingen.

Det ville være rom for kunstnere til å spørre: Hvem er dette verket for? Hvem har vært med å lage det? Hvordan kan mennesker med ulike erfaringer gå inn i det?

Det ville være åpenhet for å tilpasse opprinnelige ideer når tilgjengelighetshensyn avdekker nye kreative muligheter i stedet for begrensninger.

Det ville være satt pris på en estetikk som imøtekommer ulike sansemessige, kognitive og emosjonelle reaksjoner.

Prosesser og samarbeid
Det ville være en tilpasning av prøver og skapende prosesser til ulike arbeidsrytmer, kommunikasjonsstiler og tilgjengelighetsbehov.

Det ville være et felles språk og verktøy som gjør det mulig for kunstnere med ulike evner å bidra fullt ut.

Det ville være samarbeidsavtaler eller tilgjengelighetsridere som tydeliggjør behov og forventninger.

Det ville være innbygd en fleksibilitet i tidsplaner slik at ingen ekskluderes på grunn av tempo eller prosess.

Former, estetikk og eksperimentering

Det ville være mulighet for at kunstnere kan utforske tilgjengelige formater som sentrale kunstneriske strategier, ikke som tillegg, men som integrerte deler av verket.

Det ville være en nysgjerrighet rundt hvordan teksting, synstolkning, taktile eller avslappa tilnærminger kan berike kunstneriske språk.

Det ville være en forståelse av at tilgjengelig estetikk kan være innovativ og samtidsorientert.

Det ville være eksperimentering med multisensoriske verk som inviterer til ulike former for oppmerksomhet, fokus og forståelse.

Forestilling og publikumsopplevelse
Det ville være tydelig kunstnerisk vurdering av hvordan ulike publikumsgrupper vil oppleve tid, intensitet, lyd, lys og interaksjon.

Det ville være en kommunikasjon som er ærlig om hva publikum kan forvente, uten å redusere kunstens mystiske element eller effekt.

Det ville være flere måter for publikum å gå inn i verket: visuelt, auditivt, sosialt eller fysisk, med forståelse for at ikke alle opplever forestillingen på samme måte.

Det ville være tilnærminger som tillater hvile, å gå ut og komme tilbake, eller alternative former for engasjement.

Kunstnerstøtte og utvikling
Det ville være likestilt tilgang til residenser, kunstneriske oppdrag og utviklingsmuligheter for kunstnere med funksjonsnedsettelser eller tilgjengelighetsbehov.

Det ville være mentorordninger og støttestrukturer som oppmuntrer nye stemmer til å forme kunstfeltet.

Det ville være tilgjengelighetsbudsjetter bygd inn i kunstneriske prosjekter fra starten, ikke lagt til senere eller behandlet som unntak.

Det ville være skreddersydd støtte som sikrer at kunstnere kan fokusere på kunstnerisk utforskning heller enn å kjempe mot logistiske eller strukturelle barrierer.

Dokumentasjon og deling
Det ville være tilgjengelig dokumentasjon som gjør det mulig å engasjere seg i verket for ulike publikumsgrupper.

Det ville være refleksjon over hvordan kunstnerisk kunnskap deles: hvem den når, hvem den ekskluderer, og hvordan den kan åpnes mer.

Det ville være rom for publikum til å uttrykke hvordan de opplevde verket, og rom for kunstnere til å svare, tilpasse eller utvikle seg.

Etikk og ansvar

Det ville være en forpliktelse til å sørge for at representasjon er gjennomtenkt, samarbeidende og ikke utnyttende.

Det ville være åpenhet om kunstneriske valg, spesielt der tilgjengelighet ikke kan gis fullt ut.

Det ville være omtanke i hvordan kropper, identiteter og forskjeller fremstilles, og skadelige stereotyper eller estetisering av sårbarhet ville unngås.

Det ville være ansvarlighet for hvordan kunstneriske beslutninger påvirker publikum, deltakere og samarbeidspartnere.

Evaluering og kontinuerlig kunstnerisk utvikling
Det ville være kontinuerlig refleksjon over hva kunstnerisk inkludering betyr for den spesifikke konteksten, formen og fellesskapet.

Det ville være vilje til å la tilbakemeldinger forme fremtidige kunstneriske beslutninger.

Det ville være forståelse for at inkludering er en kreativ praksis, ikke et teknisk krav: en praksis som utvikler seg over tid med eksperimentering, respekt og omsorg.

AVSLAPPA ORDBOK

Avslappa forestilling
En forestilling med lavere terskel for deltakelse, tilrettelagt for dem som synes settingen kan være overveldende eller ubehagelig. Her er det lov å bevege seg, lage lyd, komme og gå underveis – og etikettereglene er mindre strenge.

Sensorisk vennlig forestilling
I tillegg til tiltakene som gjelder for en avslappa forestilling, tilpasses også lyd, lys og eventuelle spesialeffekter (som røyk), slik at opplevelsen blir mer skånsom for publikum med sensoriske behov.

Berøringsvisning
En guidet omvisning i forkant av forestillingen, der scenografi, kostymer og andre sentrale elementer presenteres på en taktil og beskrivende måte for publikum med synsnedsettelser.

Synstolkning
Synstolkning beskriver visuelle uttrykk som ellers oppfattes med synet. Synstolken beskriver hva som skjer på scenen.

Tegnspråktolkning
En tegnspråktolk gjengir det som ellers oppfattes med hørsel. Hvor mye som tolkes, kan variere – det kan være all tale, sangtekst og musikk, eller bare enkelte deler av forestillingen.

Innholdsadvarsler
Gir informasjon om mulig sensitivt innhold i en forestilling. Noe innhold kan være fysisk eller psykisk belastende for enkelte, og advarslene kan være tilgjengelige via en nedtrekksmeny på hver enkelt forestillingsside på nettsiden.

Avslappa sone
Et fast rom der publikum og gjester kan trekke seg tilbake før, under eller etter en forestilling – et rolig rom for dem som trenger pause fra sosiale eller støyende omgivelser.

Hørselsvern
Hørselsvern kan brukes under arrangementer, enten for å dempe lydopplevelsen i salen eller for å finne ro i avslappa sone.

Puslere
Små gjenstander som kan bidra til avslapning eller fokus – for eksempel en penn, en gammel leke eller bare noe å holde i hendene.

Tilgjengelighetsrider

Betyr at en kunstner, ansatt eller hvem som helst bestemmer hva de skal dele med andre, hvordan og når, slik at de ikke stadig vekk må forklare sine behov på nytt. Tydelig tilgjengelighetsinformasjon hjelper andre med å støtte hverandre bedre og med selvtillit.

Taktil guide

Er fysisk informasjon med forhøyede linjer, slik at folk som er blind eller har nedsatt syn kan enten lese punktskrift eller forstå utformingen av for eksempel oppsett på scenen, bygningen de er i, eller visuelle komponenter i en forestilling.