Dette prosjektet utfordrer stereotypiene om ADHD og prøver å knuse myter, fremme åpenhet og redusere stigma. Forestillingen utfordrer normalitetsbegrepet og utforsker atferdsdiskriminering gjennom intensitet og sårbarhet og frykten for avvisning som mange med ADHD kjenner på.

Siden jeg var liten har folk sagt at jeg er intens. Livet mitt er en virvelvind av topper og daler, drevet av en umettelig appetitt på absolutt alt. Jeg er sulten på livet og har alltid prøvd å dempe denne sulten for ikke å overvelde de rundt meg. I denne dansen deler jeg min historie om det å vokse opp med ADHD, en diagnose jeg først fikk som voksen. Som barn ble atferden min ofte misforstått, noe som førte til frustrasjon og en følelse av å ikke passe inn.
– Cesilie Kverneland om prosjektet

På scenen vil publikum også møte Cissi, den irske setteren som har vært en viktig del av Cesilies liv i lang tid. Hundens uforutsigbarhet fremhever den spontane og noen ganger kaotiske siden ved ADHD, men løfter også frem harmonien og strukturen som finnes der. Cissis tilstedeværelse vil ikke følge en strengt planlagt koreografi, og gir dermed rom for overraskelser og autentisitet - akkurat som Cesilie selv opplever ADHD i hverdagen.