Enhjørningens opphav er for det meste ukjent. Dens røtter har forsvunnet gjennom flere generasjoner med distraherte mennesker. Hva skjer med vår felles fantasi når en mytologisk skapning dukker opp uten en myte som bygger under og rettferdiggjør den? Et skjørt og glemt symbol trer frem.

“Jeg Chiara Bersani, 98 cm høy, erklærer herved kjøttet, musklene og beinene til enhjørningen som mitt eget. Ettersom jeg ikke kjenner dens hjerte, forsøker jeg å gi den min egen pust og øyne. Jeg skal ikle meg dens bilde og skape en drakt som blir min rustning, min hud. Vi skal oppdage våre bevegelser, våre kyss, våre hilsener og vårt gjesp gjennom min form som handler, og dens figur som kler meg.

Jeg Chiara Bersani, 37 år gammel, tar ansvaret for å ønske skapningens dype forvirring velkommen. Jeg erklærer at jeg skal gi en stemme til de eksistensielle spørsmålene som forundrer den: “Hvorfor eksisterer jeg?”, “Hvor kommer jeg fra?”, “Hvis du oppdager meg i hagen din i morgen, hva ville du gjort?”, “Er jeg god eller ond?”, “Tror jeg på Gud, eller er jeg Gud?” “Hvor er min kjærlighet?”, “Hvem har drept dem?”, “Hvorfor kan ikke jeg velge å dø, ettersom jeg har nådd mitt mest fornedrende steg i utviklingen, jeg har blitt en enkel hest med horn i panna og regnbuer som skyter ut av rumpa?””

Forestillingen er en del av Multiplié dansefestival 2022 som arrangeres av DansiT