Med utgangspunkt i sin personlige erfaring med diagnosen ADHD, forener Yaniv Cohen sin treningsavhengighet og kjærlighet til dans i et intimt og informativt verk. På scenen fremfører Yaniv en umulig multitasking - der treningsøvelser og kroppslig sensitivitet veves sammen med en konstant strøm av tekst. Forestillingen tar for seg temaer som selvbilde, skam og kulturelle konstruksjoner av psykiatriske lidelser.

In the machinery of my body, skin stretches, bones support, muscles contract and sweat pours down. I move my body, and joints pivot, limbs extend, tendons flex. Breath quickens, pulse races in a synchronized dance of effort. My senses sense the journey of exertion. Sometimes I find peace.
– Yaniv Cohen om prosessen med DOG.

Det kan virke som blir lettere distrahert nå for tiden, som barn som bobler over av rastløs, utemmet energi. Samtidig forventes det at vi skal ha selvkontroll over denne «naturlige» atferden, noe som får noen av oss til å føle oss som «dyr i bur». Hunden ble domestisert for rundt tretti tusen år siden, og dens ville atferd ble holdt i sjakk av menneskene som tok kontroll over den. Å føle seg som et «dyr i bur» er også slik Yaniv Cohen vil beskrive det sosiale presset han opplever for å temme sin naturlige entusiasme og hyperaktivitet. Å erkjenne at han kanskje er en «tam hund», er en frigjørende inngang til å utforske sine hypertendenser og potensial innenfor de eksisterende maktstrukturene i kunst, kultur og samfunn.

Yaniv Cohen (1977) er en anerkjent danser, koreograf og er også førsteamanuensis i samtidsdans ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hans koreografiske verk har turnert i inn – og utland og han har blant annet arbeidet med Carte Blanche, Iceland Dance Company og Den Norske Ballett. Hans reise med ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) har vært både en personlig og kunstnerisk utforskning. Da Cohen vokste opp med ADHD, opplevde han på nært hold kompleksiteten i maskering - forsøket på å skjule symptomene for å tilpasse seg samfunnets normer. Denne personlige erfaringen har påvirket hans kunstneriske retning, der han utforsker ADHD og hypersensitivitet, ikke bare som utfordringer, men også som sterke drivkrefter for kreativitet.