Collector of: Provocations

På et sted mellom et BDSM-fangehull og en fødeavdeling undersøker Mamma Masochist medavhengighet, infantilisering og forventet tilbedelse. Omdreiningspunktet i forestillingen er moderskapets masochisme og barnets dominans – en emosjonell drakamp mellom karakterene oppstår, de iscenesetter seg selv og deg, publikum, i denne moderskapets BDSM-seanse.

En ung mann synger for deg. Han disiplinerer deg, forteller dere historier om tidspunkter i livet du umulig kan huske. Han gir deg melk og snakker om gode mødre, om det mødre ofrer, tar publikum som gisler av omsorg. Kanskje lykkes han med å lokke dere inn i stockholmssyndromet, at han får deg til å akseptere ham som din egen mor? Samtidig sitter en kvinne – dobbelt så gammel som ham – vakkert bundet i japanske shibariknuter. Hun protesterer ikke. Hun overgir seg. I hvert fall for en stund.

En mor og mannen i hennes liv. En ond sirkel av bortskjemthet når pappas lille prinsesse føder sin helt egne lille mann. Prosjektet undersøker intimiteten, kjærligheten og den betryggende nytelsen i samtykket mishandling idet karakterene nærmer seg smertepunktet for ubetinget kjærlighet.

Mamma Masochist ser på maktforskyvning og hvordan lidelse, eller pleie av egen lidelse påført av andre, kan brukes for å herske. Vanligvis ses dette hos statsledere som forteller offerhistorier for å få medfølelse i offentligheten for sin grusomhet. I dette prosjektet går Fazlic nærmere, helt inntil den dominante Mother Masochist som forteller om martyrtilværelsen, fysisk og mental smerte, for å undertrykke den kanskje sadistiske sønnen.

Ibrahim Fazlic er scenekunstner og dramatiker. For tiden er han husdramatiker på Dramatikkens hus. Han har tidligere laget forestillingene prty lyf og En Muslimsk Afro-Joik på Svensk i Norge, og er en helt spesiell scenekunstner for Rosendal Teater, da vi har fulgt han siden han var 16 år og førstegangspublikummer i kjelleren på Avant Garden.