For den markante iransk-norske dansekunstneren Hooman Sharifi har dette vært grunnleggende spørsmål i arbeidet med forestillingen “Sacrifice While Lost in Salted Earth”, der han ser på offer som noe konkret som hver og en av oss utfører i dagliglivet.

I det iranske språket farsi brukes offerrelaterte begreper på ulikt vis i dagligtalen. Sharifi forklarer det slik: – “I farsi bruker vi ofte begrepene “janam” (mitt liv), “ghorbanet beram” (jeg ofrer meg for deg) og “fadat sham” (jeg dør for deg) i dagligtale i alle mulige sammenhenger. I poesien blir å dø for kjærligheten eller å bli gal av den ofte nevnt som et av høydepunktene i livet. Jeg har tenkt mye på om det finnes paralleller i det norske språket, og det nærmeste jeg kommer er det urnorske begrepet “dugnad”. Dette høres kanskje ikke så dramatisk eller poetisk ut som den iranske versjonen, men jeg elsker hvordan individer må stå sammen, jobbe sammen og ofre sammen for et felles gode.”

Forestillingen består av syv dansere, en musiker, det historiske strenginstrumentet Tambur, og publikum. Sammen vekker vi tanker, minner og skaper fortellinger. Forestillingen utfolder seg gjennom dansernes bevegelser som hver og en bringer sin individualitet inn i Hooman Sharifis verk. Hvert individ tar en uavhengig plass og fremfører sitt eget fysiske offer. Over tid vil dansernes fysikalitet, pust og publikums tilstedeværelse skape et vesen større en individet og en følelse av samhold bygget rundt villigheten til offer for å kunne møte hverandre.

Forestillingen er en fortsettelse av “Sacrificing”, et samarbeid med Motorpsycho, som ble vist på Rosendal Teater våren 2022. I dette prosjektet har Sharifi samlet en gruppe iranskfødte dansekunstnere som er basert ulike steder i Europa.

Det blir en åpen og gratis kunstnersamtale ledet av Asieh Amini etter forestillingen fredag 07.10.

Co-presenteres av DansiT