Possibilities - Shirin Farshbaf (IRN)

Med utgangspunkt i diktet Possibilities av den polske poeten og essayisten Wislawa Szymborska (Nobelprisvinner i litteratur i 1996), vil kunstneren Shirin Farshbaf rekontekstualisere og gjenskape innholdet til våre opplevelser og erfaringer i samtiden. Denne prosessen stiller spørsmålstegn ved våre preferanser og valg, reflektert gjennom en improvisasjonsstruktur som manipuleres og lekes med.

Om du ikke kan velge, har det da noe å si hva du foretrekker?

Å foretrekke noe, gir det deg et valg? Eller er det kun en illusjon av å ha valg?
Når jeg sier at jeg velger noe, inviterer jeg deg inn i en større sfære av virkeligheten.
Jeg kan ikke velge noe som ikke er gitt eller sagt.
Jeg kan ikke velge noe ut av det jeg ikke har nevnt eller noe ut av lytterens hode.
Men jeg kan foretrekke det.
Når jeg snakker om å velge så høres det ut som jeg har makt til å gjøre eller å ikke gjøre, men når jeg foretrekker noe har jeg mer makt utover valgets grenser.
Hva utelukkes når jeg foretrekker noe foran noe annet?
Det å snakke om preferanser kan være intimt og personlig.
Jeg vil kun dele de med noen som lytter villig og åpent, noen jeg verdsetter,
ved å gjenkalle det intuitive

Jeg foretrekker å ikke snakke!

Preferanser er noe vi må forholde oss til på en daglig basis for å skape det livet vi ønsker oss. Ingen slipper unna det vanskelige ved å ta beslutninger og finne ut av sine preferanser. Vi velger ofte det vi ikke foretrekker og for å holde regnskap over alt vi foretrekker trenger vi makt i form av tid, penger, posisjoner og eiendommer.

Ameretat – a practice of redemption er en kollektiv erindring rundt døden, men samtidig det udødelige; en strategi for å opprettholde vår eksistens ved å samles om vår tids monstre i form av sfinkser, supermennesker, avatarer og cyborger. Forestillingen er inspirert av Zoroastrisme og ideen om det udødelige, hvor publikum følger den transformative reisen til avataren Ameretat.

Ameretat er en av syv Amesha Spentas (erkeengler) i Zoroastrisme. Som den guddommelige personifiseringen av udødelighet gir Ameretat et langt liv på jorden og evig etterliv. Hva om fødsel ikke er begynnelsen og døden ingen slutt? Hva om eksistensen er grenseløs og fortsettelsen er uten startpunkt? Er det håpet om å leve evig som er hemmeligheten til menneskers overlevelse?

I Ameretat – a practice of redemption møtes det sårbare og standhaftige, det dødelige og det udødelige, i en eksistensiell endringsprosess manifestert gjennom bevegelse. Transformasjonen er alltid full av hindringer og motgang. Vi må lide, gjennomgå smerter, og nærmest utslettes før vi begir oss ut på den evige reisen. Er det menneskers utholdenhet og motstandskraft som hindrer oss i å akseptere vår dødelighet?

Forestillingen har form som en iterasjon, en gjentagende repetitiv prosess, som søker å utfordre grensene i den menneskelige eksistens; et minnesmerke over vår sang og vår gjenfødelse. For døden lar ikke vente på seg.